fredag, november 24, 2006

om eksamen, gamle, golne koner og menn og sånn

Jeg takker Gud og fysiotereapauten min for at jeg på onsdag klarte å skrive en 7 siders lang eksamen på maskin, etter først å ha skrevet ut tre kladdebøker med notater. For et halvt år siden satt jeg storgråtende på bussen fra stavanger til mandal, fordi legen sa at det ikke fantes håp for hendene mine. Etter å ha skrevet et ord hadde jeg vondt i en dag etterpå. I dag, to dager etter eksamen, er jeg uten smerter, og med stor glede har jeg tatt fram mine gamle mediekunnskaper og lager nå brosjyrer og innbydelser for kirken. Herlig!

Har egentlig hatt en nokså innholdsmessig dag...

Klippet meg for første gang siden Brasil! :S

Var på bønnemøte i kirken med de gamle damene på Ålgård. Dette er virkelig en del av de høydepunkteneman har i løpet av et år, i og med at det ikke er så ofte jeg får være med dem. Men å se at gamle damer er så brennende i troen som disse damene er, gir meg håp om at også jeg kan klare å stå løpet helt ut. Dagens ungdom, dere skulle visst hvor mye disse gamle ber for oss ungdommer! Kanskje burde vi bett litt for dem også, en skal huske på at de sliter med både den ene og den andre sykdommen....

Var på lovsangskveld på misjonshøyskolen. hmmm...jeg sliter litt der altså... Så vanskelig å se at Gud er den samme, på skolen, på ungdomsmøter i babben og på bønnemøter med de gamle koner. Så altfor lett det er å henge seg opp i formen! Hvorfor i all verden må jeg stå for å lovsynge Gud? Han hører da like godt om jeg sitter. (som jeg forsåvidt klarer utmerket på et lovsangsmøte i babben en kveld jeg er trøtt i beina..)Likevel irriterer meg det grenseløst at en ikke lovsynger Gud stående på misjonshøyskolen, og i respekt for de som satt bak meg ville jeg helst ikke reise meg heller. Men det som irriterer meg mest er at irriterer meg over at jeg ikke kan reise meg å lovsynge! Hvorfor ikke bare tilbe Gud, han fortjener da det uansett!

Iallefall hadde en gammel grå mann en veldig bra tale om å ikke fremheve seg selv, noe han selv var et utmerkende eksempel på. En gammel grå mann det nok aldri hadde falt meg inn å se to ganger på. Og der satt jeg sminket og nyklipt med et tonn med spray og skum i det liksom "krøllete" håret mitt og tenkte, med en smule dårlig samvittighet fordi jeg faktsik ønsker at folk skal se meg, at gid jeg bare var en slik gammel dame som mine kjære bønnevenner fra morgenbønnen min. En gammel dame er liksom søt uansett om øynene er skjult bak tusen rynker, håret er grått og tynt og klærne (vel ja...alle vet hvilke klær gamle koner bruker...kan ikke forklares, men er nok allerede oppdaget) Mine bønnepartnere i dag er så absolutt tusen ganger vakrere enn oss sminkte ungjenter med stramme bukser og påsveist kinesisk hår. Med en snodig hatt på hodet, et blomstrete sjal og en bibel hånden slår de i mine øyne en hver supermodell. Og med et brennende omsorgsfullt hjerte ber de for oss ungdommer og sine gamle, syke venner og ektemenn, leser de i andaktsboka hver morgen (selv om de synes det er vel tidlig å måtte stå opp til bønnemøte klokken 10, har de alltid et bibelvers å dele fra morgenstunden sin med Gud) Nei, litt heder og ære til de gamle grå! Det fortjener de!! Vi har mye å lære, og et håp å se fram til :)

mandag, november 20, 2006

twist ;)

Jeg kjenner en urolig følelse i magen som sier meg at jeg kanskje så smått begynner å bli voksen. Jeg har enda ikke begynt å drikke kaffe, men jeg har fått en spesiell kjærlighet til twist, en snopepose som jeg i hele mitt liv har ristet på hodet over å tenkt noe slikt som, hallo voksne dumme mennesker, hvorfor kjøpe twist når 90% av sjokoladene ikke er gode, hvorfor ikke holde seg til melkesjokolade?

Helt til en konfirmant tok med seg 2 poser twist til konfirmantundervisnniga (og jeg må innrømme jeg tenkte samme tanken...) men for en spenning og nytelse...alle grabbet til seg sin favoritt (hva er din? min er noen gule noen...karamellkrisp tror jeg, før var det lakris..) Og etter et kvarter ble bare bananene liggende igjen... Jeg elsker herved twist! Det er godt!

Det rare er at i min familie er vi veldig twistutradisjonelle, for noen matmomser i familien liker alle sorter like godt (det er ikke meg...) så det blir ikke liggende igjen verken en hau med kokos, bananer eller marsipan....de bare forsvinner alle sammen samtidig...

I dag så jeg at det er nok min kjære bror som er årsaken til det...

(alt en kan skrive om når en egentlig bør øve på eksamen...)

fredag, november 17, 2006

vennekveld med Tinevennen ;) savne deg!!



Bibellesning i Brasil

Leser om bibellesning i Brasil. Det er pensum til eksamenen min! Fytti grisen vi har mye å lære!! Hvorfor har vi stoppet å lese bibelen her i Norge? Hvorfor lar vi den høylærte presten forkynne ordet, uten å ta med bibelen i kirken for å lese det selv! Leser du som kristen i Norge bibelen hver dag? Som plikt da? Eller lar du den gå inn i livet ditt?

Hvor mye går taler, andakter, cellegrupper, personalmøter, strategier osv. i din kirke utifra bibelen?

I Brasil er en ungdomsgudstjeneste et møte der en leser en bibeltekst sammen og snakker om den! Det står det respekt av! For evangeliet er kraften til frelse (hadde jeg vært innhugga brasiliansk bibelleser hadde jeg som teologistudent med kommende eksamen i bibelen husket dette bibelverset litt mer korrekt, men poenget er, det er bibelsk å lese bibelen!) Hva er vel vår tro uten ordet?

a biblia no Brasil

Quando despudi Brasil, prometi q ia levar uma coisa pra Noruega, a biblia. Acho q na verdade so levei saudade...

Vcs no Brasil tem um jeito de ler a biblia junto, estudar a biblia junto, entender a biblia junto. E tb faz a biblia viver nas suas vidas.

Aqui o pastor fala da biblia (as vezes ate ler um versiclo ou um capitulo da biblia). Aqui a gente tem grupos biblicos sem levar a biblia. Aqui a gente vive uma igreja, quase sem usar a palavra de Deus.

To lendo um livro pra meu exame, de estudos biblicos nos grupos basis na igreja catolica do Brail. To lendo do Carlos Mesteres.

E tao estranho tentar aprender ler a biblia dos catolicos!!??! E tao naturalmente aprender ler a biblia dos brasileiros!!!! E tao triste que eu esqueci que eu ia levar a biblia pra Noruega!!

Mas agora vou tentar de novo...ora pelo nosso pais...q nos vimos a allegria de ler a biblia junto!

tirsdag, november 14, 2006

fortsett og be!!

Jeg var oppe i skyene
Jeg var Moses som skulle føre Israel ut av Egypt
Jeg skulle redde verden
Det skal jeg ennå
Men noen har fått meg ned på jorda igjen
Og for en gangs skyld skal jeg høre på dem
Selv om jeg gjør det med tårer i øynene og en vond klump i magen
Jeg ville jo bare hjelpe
Vil jo bare hjelpe
Men nå kan alle dere som ristet på hodet le godt ut
Og så kan foreldrene til barna gråte litt til

For jeg har gitt opp
Jeg kan ikke starte en fadderorganisjon
Ikke enda...
Ikke som heltidsstudent med heltidsjobb
Jeg kan ikke ta ansvar for så mye penger
For så mange mennesker
For et så langsiktig prosjekt

I denne verden finnes det over en milliard bedende, sultende øyne
Heldigvis finnes det en del hjelpeorganisasjoner også
Vel etablerte hjelpeorganisasjoner
Som vet hva de driver med
Som vet hvordan de kan bruke pengene best

Jeg kan ikke stå ansvarlig for dette
Jeg bevarer min iver
Min glød
Med at vi må gi
Men alle trenger de pengene like mye
Selv om et prosjekt på vei til nedleggelse som jeg til og med har besøkt frister mest å hjelpe
Ser jeg at vi til nå gjør bedre med å støtte eksisterende organisasjoner

Men ikke gi opp folkens
Det er makt i foldende hender!
Fortsett og be!

Fortsett og gi!!

Ønskelista bør fortsatt være et kontonummer til en bra orginasasjon






ÅRRHHH...dumme dumme dumme fornuftige, langsiktige, rasjonelle tanke!!! skulle så gjerne hjulpet!!! Men vi kan fortsett hjelpe så mange andre...

søndag, november 12, 2006

et forslag...

Et forslag til en fadderordning. (jeg skal klare å finne ut en måte å gjøre det på...angående å føre penger over til Brasil og slikt...) Men altså, jeg vil gjerne se hvor stor interessen til å være med å hjelpe er. Som sagt, er vi 60 som betaler 100 kroner i måneden er vi der. Du kan foreksempel velge deg en sum:

50 kr pr måned (dette tror jeg alle kan klare, det er bare snakk om å droppe å kjøpe mat i kantinen 2 ganger i måneden...)
100 kr pr måned
150 kr pr måned
200 kr pr måned
250 kr pr måned

Du kjenner din egen økonomi, du vet selv hva som er en tiende av det du tjener! Og så spør du alle dine venner og famile og kjente om de vil være med! Jeg har besøkt prosjektet og går god for at disse pengene kommer til å bli brukt på best mulig måte. Og så gir du beskjed hvis du vil være med å hjelpe (ingenting bindende, for vi er vel enda i idefasen på noe som kan bli stort...), så skal jeg sjekke forholda for en fast giverordning...

innsamlingen er i gang..

jaja.. hvem vet...kanskje er det virkelig mulig å hjelpe. I dag samlet vi inn ca 2600 kroner i kollekt på impact (ungdomssmøte) og skal sende alle til barnehagen i Rio. Planen er å lage en veldedelighetskonsert i januar, og folk snakker om å ha bingo en kveld. Kanskje basar? Spillekveld med inngangspris på 50 kroner... Kanskje noen vil bli faste givere? Hvem vet...går vi sammen kan vi klare det! Får vi i gang flere mennesker er det lettere å samle inn penger blant rike nordmenn enn fattige brasilianere, det burde i alle fall vært det, selv om de fattige på et vis har det med å gi mer enn de rike.

Fortsett å be, og gi beskjed hvis du vil være med å hjelpe!

lørdag, november 11, 2006

...til disse...





Hehe...gode gang Eli, her starte du din egen fadderorganisasjon...jaja...Her kommer bilder av barna fra barnehjemmet.

Klarer vi å samle inn 6000 kroner i måneden?

Hvis jeg ikke husker feil har nordmenn økt handelsmengden dette året med 7 %. Sist jeg sjekket naturfagsboka eller bibelen kunne jeg ikke finne noe om at mennesker rent fysisk får et større og større behov for mer saker og ting, selv om en helt klart ser at vi sosialt sett tror vi trenger dette. Dessuten er det global oppvarming som er problemet foreløpig, ikke ny istid, så kanskje vi overlever uten 15 gensere og 5 par med vinterstøvletter?

Forskere sier vi nå har jul hele året, og at når julen ringer inn i november vil alle grenser sprenges, igjen. For hvert år som kommer kjøper vi mer og mer. Og det er jo ytterst nødvendig, det ser vi jo alle. Hva ville vel skje hvis julefeiringen ble ødelagt av at gavene ikke rakk helt opp til juletreet og dekket over hele det nedslitte juletreteppe? Eller hvis julekjolen fra i fjor blir brukt om igjen de to neste åra, selv om den lilla fargen og de store pusjene som var så inn i fjor er absolutt helt ute i år? Det er jo heller vanskelig å se at en vanlig nordmann kunne overlevd under slike forhold!

Det rare er at så mange andre av verdens befolkning klarer seg helt fint uten lilla julekjoler, hjemmekinoannlegg og et juletre fylt opp til randen. I allefall i dag, så får vi da heller se hvor lenge det varer. Fordi det er vel ingen hemmelighet at selv om vi nordmenn sier ja takk til global oppvarming (hvem er vel ikke lei av kalde vintere, høy strømpris og enda surere sommere?) er det de svakeste i denne verden som først vil få hjemmene sine oversvømt, og da snakker jeg ikke om julepresanger, men av en flodbølge som nettopp ble utløst av blant annet vår koselige julehandel.

Eller hvordan var nå dette her? Nå er det et år siden jeg selv feirte jul i Norge, og jeg må ærlig innrømme at hvis du reagerer på at det var tidlig å begynne med julepratet i november, pleier jeg å være helt enig, men akkurat i år savner jeg slik den norske julen at jeg reagerer sterkt på at jeg ennå ikke har sett en eneste julenisse i butikkene. Håper ikke julenissene også har tatt ferie i Brasil og lært seg teknikken å komme for sent. Men selv om jeg gleder meg som et lite barn, husker jeg noe om at julehandelen folk flests øyne ikke er så innmari koselig, men heller et rent kav og stress, der jeg vel ikke er den første til å si at julebudskapet har druknet i en hau av gavepapir. Og de to beste tinga med å feire jul i Brasil var at jeg ikke kjøpte mer en tre julegaver og fikk vel toppen flere en små jule og bursdagsgaver igjen. Og tro meg, det var familien og vennene, maten og snøen jeg savnet, ikke det overfylte juletreet. Derimot fikk de få små gavene jeg fikk en ekstra stor betydning. Men og ikke få flere en 7 julegaver, det må vel ødelegge den gode, norske, koselig juletradisjonen dere, ja for all del, den skal jeg ikke ta fra dere.

Men jeg vil gjerne fortelle om noen små barn som vil bli tatt fra noe denne jula. En barnehage i en kirke i Rio de Janeiro må etter 10 år nå stenges av. I barnehagen møter hver dag 64 barn opp. Barn som foreldrene ikke gidder å ta seg av. Barn som blir slått. Barn som ikke får annen mat i løpet av dagen enn den de får i barnehagen. Barn som opplever foreldre som slår, krangler, drikker og er utro. Foreldre som ikke bryr seg. Heldigvis finnes det noen som bryr seg. Du er kanskje en av dem? Jeg har selv besøkt denne barnehagen. Jeg har selv sett hvordan disse barna får en mulighet til å få et bedre liv, fordi de får mat og kjærlighet. Fordi de får høre om Jesus. Fordi de kanskje kan slippe å bli som sine egne foreldre, som ikke fikk den hjelpen de trengte som små barn i en stor farlig slum.

Det er selvfølgelig snakk om penger. En pengesum som der nede er enorm, en pengesum som for oss ikke er fullt så uoverkommelig. Hver måned koster det ca 36 000 kroner å drive barnehagen for de 64 barna. Dette dekker mat, lønn til lærerne, elektrisitet, lokaler osv. Høres det mye ut? Jo det gjør det. Men de skaffer mesteparten av pengene selv. De mangler ca 6000 kroner i måneden. Min drøm er enkel. Kanskje klarer vi nordmenn å overleve med 4 presanger mindre under juletreet. Kanskje klarer vi å sette øverst på ønskelista: slipp unna julestresset og køen, sett heller penger inn på denne kontoen, slik at vi kan hjelpe disse 64 barna til å få et bedre liv. Det er snakk om en vinn, vinn, vinn, vinn situasjon i mine øyne.Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Det er bibelsk å hjelpe. Det er menneskelig å hjelpe. Det er mulig å hjelpe. Det er samme om jeg siterer bibelens over 2000 vers om å hjelpe de fattige, eller om jeg siterer blasfemeren Arnulf Øverland.

La oss gjøre noe! Ikke la oss sitte stille å se på at vårt juletre blir fylt opp mens øynene til disse foreldrene blir fulle av tårer.. det kunne vært deg....

Jeg kommer til å mase lenge. Jeg kommer til å fortsette å være tøff. Men vi må gjøre noe snart! Før det er for sent!!

I dag fikk jeg mailen av Jandira som fortalte om barnehjemmet. Jeg sa vi må prøve å hjelpe. Alt vi kan! Vi må be for dem! Det kan du begynne med med det samme!! Og så vet jeg ikke om vi praktisk klarer å samle inn nok penger. Kanskje må de stenge ned barnehagen fordi det er for sent, fordi det ikke er mulig å skaffe pengene som skal til. Det er snakk om 64 barn. Kanksje over hundre foreldre. Jeg vil tippe over 1000 tippoldebarn. Det vi gjør i dag kan hjelpe i lang tid framover.

Jeg er i kontakt med henne, og jeg får snart beløpet som mangler. Jeg klarer ingenting alene, men kanskje kan vi sammen hjelpe. Hvis ikke, hvis det allerede er for sent, anbefaler jeg deg å sette et annet kontonr øverst på ønskelisten. Det er nok av de som trenger hjelp. Skulle bare ønske det var nok av de som ville hjelpe!

Jeg er ikke så flink til å regne, men selv jeg ser at 6000 kroner i måneden er mye. Men går vi sammen 60 stykker er det snakk om 100 kroner i måneden hver. Det har vi alle råd til! Så hver så snill, spre dette videre! Kopier gjerne denne posten til din egen blogg. Jeg har ikke peiling om det er praktisk mulig. Jeg handler uten å tenke nå. Handler på det hjertet mitt sier er rett, på den eneste reaksjonen vi kan ha når vi hører om slik urettferdighet. Så hvis du vil gi, gi beskjed, og hvis vi blir mange nok med, får vi be Gud ordne dette med banken og overføringer og sånn...

Etter min mening har vi få unnskyldninger...