Hvis jeg ikke husker feil har nordmenn økt handelsmengden dette året med 7 %. Sist jeg sjekket naturfagsboka eller bibelen kunne jeg ikke finne noe om at mennesker rent fysisk får et større og større behov for mer saker og ting, selv om en helt klart ser at vi sosialt sett tror vi trenger dette. Dessuten er det global oppvarming som er problemet foreløpig, ikke ny istid, så kanskje vi overlever uten 15 gensere og 5 par med vinterstøvletter?
Forskere sier vi nå har jul hele året, og at når julen ringer inn i november vil alle grenser sprenges, igjen. For hvert år som kommer kjøper vi mer og mer. Og det er jo ytterst nødvendig, det ser vi jo alle. Hva ville vel skje hvis julefeiringen ble ødelagt av at gavene ikke rakk helt opp til juletreet og dekket over hele det nedslitte juletreteppe? Eller hvis julekjolen fra i fjor blir brukt om igjen de to neste åra, selv om den lilla fargen og de store pusjene som var så inn i fjor er absolutt helt ute i år? Det er jo heller vanskelig å se at en vanlig nordmann kunne overlevd under slike forhold!
Det rare er at så mange andre av verdens befolkning klarer seg helt fint uten lilla julekjoler, hjemmekinoannlegg og et juletre fylt opp til randen. I allefall i dag, så får vi da heller se hvor lenge det varer. Fordi det er vel ingen hemmelighet at selv om vi nordmenn sier ja takk til global oppvarming (hvem er vel ikke lei av kalde vintere, høy strømpris og enda surere sommere?) er det de svakeste i denne verden som først vil få hjemmene sine oversvømt, og da snakker jeg ikke om julepresanger, men av en flodbølge som nettopp ble utløst av blant annet vår koselige julehandel.
Eller hvordan var nå dette her? Nå er det et år siden jeg selv feirte jul i Norge, og jeg må ærlig innrømme at hvis du reagerer på at det var tidlig å begynne med julepratet i november, pleier jeg å være helt enig, men akkurat i år savner jeg slik den norske julen at jeg reagerer sterkt på at jeg ennå ikke har sett en eneste julenisse i butikkene. Håper ikke julenissene også har tatt ferie i Brasil og lært seg teknikken å komme for sent. Men selv om jeg gleder meg som et lite barn, husker jeg noe om at julehandelen folk flests øyne ikke er så innmari koselig, men heller et rent kav og stress, der jeg vel ikke er den første til å si at julebudskapet har druknet i en hau av gavepapir. Og de to beste tinga med å feire jul i Brasil var at jeg ikke kjøpte mer en tre julegaver og fikk vel toppen flere en små jule og bursdagsgaver igjen. Og tro meg, det var familien og vennene, maten og snøen jeg savnet, ikke det overfylte juletreet. Derimot fikk de få små gavene jeg fikk en ekstra stor betydning. Men og ikke få flere en 7 julegaver, det må vel ødelegge den gode, norske, koselig juletradisjonen dere, ja for all del, den skal jeg ikke ta fra dere.
Men jeg vil gjerne fortelle om noen små barn som vil bli tatt fra noe denne jula. En barnehage i en kirke i Rio de Janeiro må etter 10 år nå stenges av. I barnehagen møter hver dag 64 barn opp. Barn som foreldrene ikke gidder å ta seg av. Barn som blir slått. Barn som ikke får annen mat i løpet av dagen enn den de får i barnehagen. Barn som opplever foreldre som slår, krangler, drikker og er utro. Foreldre som ikke bryr seg. Heldigvis finnes det noen som bryr seg. Du er kanskje en av dem? Jeg har selv besøkt denne barnehagen. Jeg har selv sett hvordan disse barna får en mulighet til å få et bedre liv, fordi de får mat og kjærlighet. Fordi de får høre om Jesus. Fordi de kanskje kan slippe å bli som sine egne foreldre, som ikke fikk den hjelpen de trengte som små barn i en stor farlig slum.
Det er selvfølgelig snakk om penger. En pengesum som der nede er enorm, en pengesum som for oss ikke er fullt så uoverkommelig. Hver måned koster det ca 36 000 kroner å drive barnehagen for de 64 barna. Dette dekker mat, lønn til lærerne, elektrisitet, lokaler osv. Høres det mye ut? Jo det gjør det. Men de skaffer mesteparten av pengene selv. De mangler ca 6000 kroner i måneden. Min drøm er enkel. Kanskje klarer vi nordmenn å overleve med 4 presanger mindre under juletreet. Kanskje klarer vi å sette øverst på ønskelista: slipp unna julestresset og køen, sett heller penger inn på denne kontoen, slik at vi kan hjelpe disse 64 barna til å få et bedre liv. Det er snakk om en vinn, vinn, vinn, vinn situasjon i mine øyne.Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.
Det er bibelsk å hjelpe. Det er menneskelig å hjelpe. Det er mulig å hjelpe. Det er samme om jeg siterer bibelens over 2000 vers om å hjelpe de fattige, eller om jeg siterer blasfemeren Arnulf Øverland.
La oss gjøre noe! Ikke la oss sitte stille å se på at vårt juletre blir fylt opp mens øynene til disse foreldrene blir fulle av tårer.. det kunne vært deg....
Jeg kommer til å mase lenge. Jeg kommer til å fortsette å være tøff. Men vi må gjøre noe snart! Før det er for sent!!
I dag fikk jeg mailen av Jandira som fortalte om barnehjemmet. Jeg sa vi må prøve å hjelpe. Alt vi kan! Vi må be for dem! Det kan du begynne med med det samme!! Og så vet jeg ikke om vi praktisk klarer å samle inn nok penger. Kanskje må de stenge ned barnehagen fordi det er for sent, fordi det ikke er mulig å skaffe pengene som skal til. Det er snakk om 64 barn. Kanksje over hundre foreldre. Jeg vil tippe over 1000 tippoldebarn. Det vi gjør i dag kan hjelpe i lang tid framover.
Jeg er i kontakt med henne, og jeg får snart beløpet som mangler. Jeg klarer ingenting alene, men kanskje kan vi sammen hjelpe. Hvis ikke, hvis det allerede er for sent, anbefaler jeg deg å sette et annet kontonr øverst på ønskelisten. Det er nok av de som trenger hjelp. Skulle bare ønske det var nok av de som ville hjelpe!
Jeg er ikke så flink til å regne, men selv jeg ser at 6000 kroner i måneden er mye. Men går vi sammen 60 stykker er det snakk om 100 kroner i måneden hver. Det har vi alle råd til! Så hver så snill, spre dette videre! Kopier gjerne denne posten til din egen blogg. Jeg har ikke peiling om det er praktisk mulig. Jeg handler uten å tenke nå. Handler på det hjertet mitt sier er rett, på den eneste reaksjonen vi kan ha når vi hører om slik urettferdighet. Så hvis du vil gi, gi beskjed, og hvis vi blir mange nok med, får vi be Gud ordne dette med banken og overføringer og sånn...
Etter min mening har vi få unnskyldninger...
